IT: Welcome to derry
Stephen Kings mest hjemsøkte småby åpner dørene igjen. Det går omtrent like bra som forventet.
Dårlige ting skjer i Derry.
Den fiktive småbyen i Maine, et samlingspunkt for alt som er merkelig, mørkt og ondt, ble for alvor satt på kartet av skrekkmester Stephen King. Sammen med steder som Castle Rock og Jerusalem’s Lot har Derry blitt en av de mest kjente kulissene i forfatterskapet hans. Stephen Kings Maine er ikke et sted man bør dra på ferie, med andre ord.
Byen dukket første gang opp i novellen The Bird and the Album i 1981, og har siden vært innom en rekke av Kings bøker, blant annet Insomnia, Bag of Bones, Dreamcatcher og 11/22/63. Mest kjent er den likevel som åstedet for It fra 1986.
I dag regnes It som en av Kings mest populære og innflytelsesrike romaner. Historien utspiller seg i Derry på slutten av 1950-tallet og deretter 27 år senere, når en gruppe barndomsvenner igjen samles for å møte ondskapen som hjemsøker byen. Under gatene skjuler det seg en eldgammel skapning gjennomsyret av ondskap som våkner hvert 27. år for å livnære seg på frykt og død. Dens egentlige navn er ukjent, men de fleste kjenner den som Pennywise the Dancing Clown, og han har hjemsøkt denne byen i generasjoner.
Men It er langt mer enn en vanlig skrekkhistorie. Med sine over tusen sider bruker romanen like mye tid på Derry selv, dens historie og innbyggere som på monsteret i kloakken. Her følger vi Bill Denbrough, Ben Hanscom, Beverly Marsh, Richie Tozier, Eddie Kaspbrak, Stan Uris og Mike Hanlon, både som barn og voksne, mens de forsøker å forstå hva som egentlig skjuler seg bak byens mange tragedier.
Som et av skrekklitteraturens mest berømte verk tok det ikke lang tid før Hollywood kastet seg over historien. I 1990 kom TV-miniserien med Tim Curry i rollen som Pennywise. Serien ble en enorm seersuksess, men måtte naturlig nok kutte store deler av Kings vidtfavnende roman.
Ytterligere 27 år senere kom Andy Muschiettis kinoversjon. Historien ble modernisert ved å flytte barndomshandlingen til 1980-tallet og voksenhistorien til 2010-tallet. I 2017 tok Bill Skarsgård over rollen som Pennywise i IT: Chapter One, etterfulgt av IT: Chapter Two i 2019. Filmene gjorde stor suksess og befestet Pennywise som et moderne skrekkikon, samtidig som de åpnet døren for å utforske mer av historien bak Derry. Men det var fremdeles mye fra den over tusen sider lange romanen som ikke fikk plass.
Det bringer oss til IT: Welcome to Derry, en serie på åtte episoder satt til 1962. Serien fungerer som en forhistorie til Andy Muschiettis filmatiseringer og utforsker en tidligere syklus i Derrys lange historie. Bak serien står det samme kreative teamet som laget filmene: Andy Muschietti, Barbara Muschietti og manusforfatter Jason Fuchs. Viktigst av alt er kanskje at Bill Skarsgård vender tilbake som Pennywise.
Serien forteller to parallelle historier. Den første begynner, slik det så ofte gjør i Derry, med barna. Vi møter en gruppe ungdommer som allerede bærer på egne traumer og frykter. Etter at en grotesk tragedie rammer byen, blir de forfulgt av en kraft som livnærer seg på angsten deres og manifesterer seg som marerittaktige syner. Jakten på svar blir inngangsporten til et stadig voksende mysterium, og snart ser de alle den samme skikkelsen i skyggene.
Pennywise har våknet.
Samtidig følger vi livet ved den lokale militære flybasen. Den kalde krigen er på sitt mest intense, og verden nærmer seg Cubakrisen. Major Leroy Hanlon, spilt av Jovan Adepo, og en kollega spilt av Stephen Rider tjenestegjør i et militærvesen besatt av atomvåpen, maktbalanse og frykten for global utslettelse.
Inn i dette bildet kommer den mystiske Dick Hallorann, spilt av Chris Chalk. Navnet vil nok virke kjent blant mange fans av Stephen Kings sammenknyttede univers, og det blir snart klart at myndighetene driver et topphemmelig prosjekt i Derry. De leter etter et ukonvensjonelt våpen, en kraft som angivelig kan utnytte frykt som et destruktivt verktøy. Denne kraften skal befinne seg i nærheten av byen, og Halloranns spesielle evner gjør ham sentral i jakten.
Som i Muschiettis filmatiseringer og mye av Kings beste skrekk, ligger styrken i kontrastene. Den solfylte og tilsynelatende idylliske småbyen skjuler et råttent indre der både menneskelige og overnaturlige redsler trives. De voksnes frykt, desperasjon og sinne er ofte årsaken, og Pennywise blir symptomet.
Bill Skarsgård er nok en gang strålende i rollen. Når vi møter ham i IT: Welcome to Derry, ligger Pennywise fremdeles og sover under byen i sin 27 år lange dvale. Men selv ikke Pennywise kan ignorere bråkete militæreprosjekter som stadig graver nærmere og rører ved gamle krefter. Og i det klovnen sakte men sikkert våkner opp, brer innflytelsen hans seg gradvis gjennom byen. Frykten smitter fra menneske til menneske, og Derry begynner nok en gang å forandre seg.
Det er ingen tvil om at Andy Muschietti får mye ut av sine barneskuespillere, og i IT: Welcome to Derry kommer dette spesielt til syne. Uten å gå alt for langt inn i storyen, så er alle (Clara Stack som Lilly, Blake Cameron James som Will, Amanda Christine som Ronnie, og Matilda Lawler som Marge, for å nevne noen) veldig dyktige, men det var spesielt Arian S. Cartaya som unge Rich Santos som skilte seg spesielt ut for meg.
Noen vil kanskje avskrive IT: Welcome to Derry som enda en spin-off eller forhistorie basert på en kjent merkevare. Men mens Muschiettis filmer bare kunne antyde den enorme mytologien som ligger i Kings roman, får serien endelig rom til å utforske den.
Her blir seriens åtte episoder dens største styrke, og ingenting føles som padding. Filmene kunne bare så vidt berøre Derrys mørke fortid og de gjentatte syklusene av terror som rammer byen hvert 27. år. Serien har tid til å gå dypere, både gjennom tilbakeblikk og gjennom mer omfattende verdensbygging. Resultatet er at Derry selv blir en av seriens viktigste karakterer: levende, hjemsøkt og fullstendig forbannet.
Serien er gjennomsyret av den samme stemningen og snikende fryktfølelsen som gjorde filmene så effektive, samtidig som den virkelig graver ned i mytologien bak ikke bare romanen, men også Kings større og sammenknyttede univers.
IT: Welcome to Derry er også tidvis ren “nightmare fuel” og går langt forbi billige jumpscares. Her fokuseres det på det groteske, og når Bill Skarsgård endelig får slippe tøylene på marerittklovnen han har perfeksjonert gjennom flere produksjoner, går serien tidvis helt av skaftet.
Likevel mister den aldri syne av menneskene som står i sentrum av historien eller frykten som driver dem. Det er nettopp denne balansen mellom det menneskelige og det monstrøse som gjør serien så effektiv.
Når det er sagt, finnes det scener her som fikk meg til å undre på om ikke alt er helt greit hjemme hos Muschietti-familien. For dette er tidvis både drøyt, grotesk og fullstendig uhemmet skrekkunderholdning.
Redaktør
Eirik Bull startet Legendarium som en nettside dedikert til science fiction, fantasy og legendarisk historiefortelling i filmer, serier og dataspill.
Gjennom mange år har han skrevet om film, populærkultur og sjangerfortelling for norske og internasjonale medier, med en særlig interesse for universene og historiene som har preget flere generasjoner av film- og seriepublikummet.
Ved siden av arbeidet med Legendarium skriver Eirik også for danske Moovy.dk. Han er stemmegiver i Golden Globe Awards og aktiv i redaksjonen til The International Federation of Film Critics (FIPRESCI), noe som også har ført til arbeid som jurymedlem ved internasjonale filmfestivaler.
Når han ikke skriver artikler artikler om filmer, serier eller dataspill, er Eirik gjerne å finne foran alt for dyre skjermer og fargepaneler, der han fordyper seg i arbeidet som colorist for film og tv.
