Liam Cunningham om 3 Body Problem, science fiction og intelligent liv
Mens vi venter på sesong 2 av 3 Body Problem, ser vi tilbake på samtalen med Liam Cunningham om Thomas Wade, intelligent liv i universet og kjærligheten til horrorsjangeren.
Netflix-serien 3 Body Problem er basert på Liu Cixins prisvinnende science fiction-trilogi Remembrance of Earth’s Past, en bokserie mange regner blant de mest ambisiøse og innflytelsesrike verkene sjangeren har frembrakt de siste tiårene. Gjennom spørsmål om utenomjordisk liv, vitenskap, teknologi og menneskehetens plass i universet har trilogien fått en nærmest legendarisk status blant science fiction-lesere verden over.
Da David Benioff, D.B. Weiss og Alexander Woo tok fatt på oppgaven med å bringe historien til skjermen for Netflix, var forventningene derfor enorme. Resultatet ble en av strømmetjenestens største science fiction-satsinger noensinne, og en serie som raskt fant et publikum langt utenfor den tradisjonelle science fiction-fansen.
Historien er dessuten sikret en avslutning. Netflix har allerede gitt grønt lys til ytterligere to sesonger, slik at hele trilogien skal adapteres til skjermen. Selv om serien tar seg enkelte friheter med kildematerialet, er planen at hver av de tre sesongene i hovedsak skal bygge på én av bøkene.
Da jeg snakket med Liam Cunningham i forkant av premieren på seriens første sesong, kom vi naturlig nok inn på hans rolle som den kompromissløse Thomas Wade. Samtalen dreide seg imidlertid også innom vitenskap, intelligent liv i universet, kjærligheten til horrorsjangeren og samarbeidet med den norske regissøren André Øvredal.
Den gåtefulle Thomas Wade
I 3 Body Problem spiller Cunningham Thomas Wade, en mann som opererer i grenselandet mellom etterretning, makt og nødvendighet.
– Thomas Wade er en ganske mystisk karakter som er tungt involvert i etterretningsarbeid. Han oppdager at teknologiske fremskritt blir undergravd over hele verden, og det er der han kommer inn i bildet.
– Han er mildt sagt utradisjonell. Han er en fantastisk person å ha på sin side, men definitivt ikke en du ønsker som fiende.
Karakteren står langt fra Ser Davos Seaworth, rollen mange fortsatt forbinder ham med.
– I motsetning til Davos, som var godhjertet og ofte fungerte som den moralske stemmen i rommet, er Wade manipulerende, kalkulerende og svært sikker på seg selv.
– Han er den rette mannen for jobben, men han er også litt av et monster på sin egen måte.
Gjenforeningen med David Benioff og D.B. Weiss
På spørsmål om hva som fikk ham til å takke ja til serien, kom svaret kontant.
– De er grunnen til at jeg sa ja.
– Talentet deres som forfattere er ekstraordinært. De elsker klassikerne, og det gjenspeiles i arbeidet deres. Kvaliteten på manusene deres var en viktig grunn til at Game of Thrones ble det kulturelle fenomenet det ble.
– Det samme gjelder dette prosjektet. Enhver skuespiller som tar arbeidet sitt på alvor, ville hoppet på sjansen til å jobbe med dem, rett og slett på grunn av ordene og scenene de skaper.
Vitenskapen som redder oss
Selv om 3 Body Problem forteller historien om en mulig utenomjordisk trussel, er serien også en hyllest til vitenskapen og forskerne som står bak den.
– Ja, den er utrolig aktuell. Serien menneskeliggjør forskerne og understreker hvor viktig arbeidet deres er.
– Etter COVID-pandemien ble det veldig tydelig at vitenskapen er det som kommer til å redde menneskeheten. Uten den ville vi ikke overleve. Serien understreker akkurat det poenget.
Er vi alene i universet?
Når man først snakker om en serie som 3 Body Problem, er det vanskelig å ikke spørre om han selv tror det finnes intelligent liv andre steder i universet.
– Statistisk sett må det finnes intelligent liv der ute.
– Vi er én galakse blant hundretalls millioner galakser, og universet er så ufattelig stort at det nesten blir meningsløst å snakke om tro. Snakker du med folk som arbeider med teoretisk fysikk eller astronomi, vil de fleste fortelle deg at det nærmest er en selvfølge.
Da jeg fulgte opp med å spørre om han, med tanke på alt som skjer i verden, noen ganger tviler på hvor mye intelligent liv som finnes her på jorden, kom svaret uten betenkningstid:
– Ofte! Veldig ofte. Ja, vi kunne godt trengt litt mer intelligent liv her, du har helt rett!
Og siden svaret hans var så genialt og så veldig irsk, så kan du høre den lille soundbyte’en her:
En kjærlighet til horror
Gjennom karrieren har Cunningham beveget seg inn og ut av de fleste sjangre, men horror har alltid hatt en spesiell plass hos ham.
– Jeg har på en måte gått hele sirkelen ved å være med i en varulvfilm, en mumiefilm og en Dracula-film.
– Jeg elsker horror, både fordi sjangeren er så godt håndverk når den fungerer, og fordi det fortsatt er gøy å bli skremt i en mørk kinosal.
Han trekker spesielt frem Neil Marshalls Dog Soldiers, som med årene har fått kultstatus.
– Jeg spilte en varulv i Dog Soldiers, som har blitt en liten kultklassiker gjennom årene. Jeg ser den igjen av og til, og den får meg fortsatt til å le.
– Det var en fantastisk liten film. Vi tjente ikke mye penger på den, men den var utrolig godt skrevet. Neil Marshall regisserte den, og senere fikk jeg jobbe med ham igjen på Game of Thrones, så det var ekstra hyggelig.
Listen over horrorproduksjoner stopper ikke der.
– Jeg har også vært med i en av The Mummy-filmene sammen med Brendan Fraser, og så har vi selvfølgelig André Øvredals The Last Voyage of the Demeter.
– Jeg har til og med spilt djevelen i en liten film som heter Let Us Prey. Jeg elsker rett og slett horrorsjangeren.
Om André Øvredal
Samtalen gled naturlig over på norske André Øvredal.
– Jeg er utrolig glad i André.
– Han skaper en fantastisk stemning på settet og har en bemerkelsesverdig effekt på alle rundt seg. Det er en glede å jobbe med ham.
Cunningham mener The Last Voyage of the Demeter fortjente langt mer oppmerksomhet enn den fikk.
– Det er en veldig kul film, men den kom ut på feil tidspunkt, midt under skuespillerstreiken og alt det andre som foregikk. Jeg følte virkelig med André, fordi han hadde lagt ned enormt mye arbeid i filmen, hadde et solid budsjett og samlet en fantastisk gruppe skuespillere.
Han er ikke i tvil dersom muligheten til å samarbeide igjen skulle dukke opp.
– Jeg ville ikke nølt et sekund med å jobbe med André igjen. Han er en fantastisk regissør.
Så avslutter han med et irsk uttrykk som kanskje oppsummerer følelsene bedre enn noe annet:
– I love the bones of him!
En serie som krever oppmerksomhet
Mot slutten av samtalen spurte jeg hva han håper publikum sitter igjen med etter å ha sett 3 Body Problem.
– Dette er en serie som krever at du følger med, men den belønner deg for det.
– Du kommer til å lære ting om vitenskap, kvantefysikk og nanoteknologi. Du kommer til å få en større forståelse for hvor viktig vitenskapen er for menneskeheten.
Men det er ikke bare de store ideene han håper publikum tar med seg.
– Det er også en svært menneskelig historie, full av komplekse og gjennomarbeidede karakterer. Du kommer til å knytte deg til dem. Du kommer til å forstå hvorfor de gjør det de gjør, selv når handlingene deres er fryktelige.
– Det er styrken i det David Benioff, D.B. Weiss og Alexander Woo har skapt.
Til slutt kommer en siste advarsel til seerne.
– Dette er ikke en serie du kan halvt følge med på mens du spiller Candy Crush på telefonen.
– Den krever oppmerksomheten din. Og den fortjener den.
Dette intervjuet ble først postet på min engelskspråkelige Substack-side, The Bull’s Eye i forkant av seriens premiere, men har nå funnet veien til Legendarium der den hører hjemme.
Vi skal også selvfølgelig dekke sesong 2 av denne fantastiske science fiction-serien når det blir aktuelt.
Redaktør
Eirik Bull startet Legendarium som en nettside dedikert til science fiction, fantasy og legendarisk historiefortelling i filmer, serier og dataspill.
Gjennom mange år har han skrevet om film, populærkultur og sjangerfortelling for norske og internasjonale medier, med en særlig interesse for universene og historiene som har preget flere generasjoner av film- og seriepublikummet.
Ved siden av arbeidet med Legendarium skriver Eirik også for danske Moovy.dk. Han er stemmegiver i Golden Globe Awards og aktiv i redaksjonen til The International Federation of Film Critics (FIPRESCI), noe som også har ført til arbeid som jurymedlem ved internasjonale filmfestivaler.
Når han ikke skriver artikler artikler om filmer, serier eller dataspill, er Eirik gjerne å finne foran alt for dyre skjermer og fargepaneler, der han fordyper seg i arbeidet som colorist for film og tv.
