Silo (Sesong 3)
Mysteriene som har hengt over Apple TVs dystopiske serie i to sesonger får endelig svar — og resultatet bekrefter den som en av de skarpeste science fiction-seriene på mange år.
Spørsmålene har ligget som et kvelende støvlag over de underjordiske nivåene i to sesonger: Hva er siloene, hvem bygde dem, og hvorfor? Når Apple TV+ kaster oss ut i den tredje sesongen av Silo, begynner svarene endelig å ta form — og de er mørkere enn man kanskje hadde håpet.
Siden denne anmeldelsen tar for seg seriens tredje sesong, forutsetter jeg at leserne allerede kjenner de to foregående.
I løpet av de to første sesongene har Juliette Nichols (Rebecca Ferguson) gått fra sotete mekaniker på siloens nederste nivåer til å bli den største trusselen mot systemet som styrer menneskehetens siste tilfluktssted. Det som startet som en etterforskning av kjærestens mystiske død, vokste gradvis til avsløringen av et samfunn bygget på løgn, overvåkning og kontroll. Juliette oppdaget at siloens myndigheter skjuler sannheten om både fortiden og verden utenfor — noe som til slutt førte til at hun ble sendt ut for å dø. I stedet fikk hun bekreftet at verden fortsatt er dødelig, og at hennes silo bare er én av mange.
I andre sesong forsøkte hun å finne veien hjem etter å ha havnet i en tilsynelatende forlatt nabosilo, mens handlingene hennes utløste uro og opprør blant innbyggerne hjemme. Sesongen avsluttet med at Juliette og Bernard (Tim Robbins) sto ansikt til ansikt i luftslusen. Bernard er nå død, og Juliette våkner med hukommelsestap etter oksygenmangel — eller er det hele forklaringen? Samtidig har hun blitt et symbol for håp og frihet, og folket velger henne til ny borgermester. Den reelle makten ligger imidlertid et annet sted: Camille Sims (Alexandria Riley) har overtatt Bernards posisjon og samarbeider i det skjulte med den kunstige intelligensen som styrer siloen. For å bevare kontrollen skyr hun ingen midler.
Serien er skapt av Graham Yost, tidligere kjent for manus til blant annet Speed (1994), Broken Arrow (1996) og Hard Rain (1998). Den første sesongen ble i stor grad utviklet sammen med norske Morten Tyldum, som fortsatt er eksekutiv produsent. Regiansvaret denne sesongen er fordelt på Amber Templemore, Michael Dinner, Aric Avelino og Alrick Riley. Silo er basert på bokserien av samme navn av Hugh Howey, og tok utgangspunkt i romanen Wool.
Denne sesongen borer dypere ned i det overordnede mysteriet: Hva er egentlig siloene, hvem bygget dem, og hvorfor? I tidligere anmeldelser har jeg beskrevet serien som en moderne ode til Orwell, og sesong tre overgår de foregående i orwelliansk mørke. Vi får et stadig dypere innblikk i den systematiske samfunnskontrollen som er bygget inn i siloens struktur, mens konturene av den større sannheten endelig begynner å avtegne seg.
Nytt av sesongen er at vi, ved siden av hendelsene i siloen, følger en historie fra “vår tid” — før verden gikk under og siloene ble bygget. Her møter vi kongressmann Daniel Keene (Ashley Zukerman), som sammen med journalisten Helen Drew (Jessica Henwick) begynner å etterforske det som først fremstår som en mulig konspirasjon. Etter at Keenes søster Charlotte (Jessica Brown Findlay), en dyktig jagerflypilot, blir den eneste overlevende etter et bombetokt over Iran under mystiske omstendigheter, begynner brikkene å falle på plass — og det de avdekker er langt større og skremmende enn de kunne ha forestilt seg.
Rebecca Ferguson leverer nok en gang. Juliette er fortsatt sterk, intens og skarpsindig, men serien gir også rom for mer sårbare sider ved karakteren. Etter hvert blir det tydelig at hun ikke kan redde siloen alene, uansett hvor ressurssterk hun er. De etablerte karakterene får mer skjermtid og bærer den godt, mens de nye tilskuddene Zukerman, Henwick og Brown Findlay tilfører fortellingen nye perspektiver som utvider universet uten å skyve hovedhistorien til side.
Alexandria Riley får betydelig mer å spille på denne sesongen. Camille Sims er ikke ond i enkel forstand — hun er en person med sterk vilje og iskald pragmatisme som oppriktig tror hun gjør det som er nødvendig for siloens overlevelse. Riley formidler godt hvordan Camille drives til stadig mørkere handlinger, ikke av ondskap, men av overbevisning.
Både silohistorien og fortidens hendelser bærer på en skarp samfunnskritikk rettet mot vår egen tid — mot politikk, teknologisk utvikling og maktstrukturer. Mediene flommer over av konspirasjonsteorier, tilliten til institusjoner forvitrer, og kunstig intelligens griper stadig dypere inn i livene våre. Er konspirasjonen vi ser utfolde seg i Silo troverdig? Urovekkende nok er den ikke så fjern som man gjerne skulle ønske.
Men truslene kommer ikke bare ovenfra. Sesongen introduserer også et nytt problem knyttet til en tilsynelatende uviktig mordsak i siloen — en hendelse som kaster lange skygger over innbyggernes allerede skjøre fremtid. Hva ligger bak? Og hvordan skal folket i siloen overleve når både systemet de lever under og deres egne mørkere sider arbeider mot dem?
Lyddesign, musikk, spesialeffekter og produksjonsverdier holder den samme høye standarden som tidligere. Er du primært ute etter konstant action og høyt tempo, kan starten oppleves som i overkant rolig. I likhet med sesong to bruker serien tid på å bygge opp karakterer og sammenhenger — men det er nettopp denne tålmodigheten som gjør payoffen så god. Flere av spørsmålene som har hengt over fortellingen siden første sesong får endelig svar, og de er verdt ventetiden.
Silo har lenge vært en av de mest solide science fiction-seriene på mange år, og sesong tre bekrefter posisjonen. Den kombinerer orwelliansk dystopi og skarp samfunnskritikk med en genuint menneskelig fortelling om håp, undertrykkelse og overlevelse — og minner oss om at de mest ubehagelige fiksjonsuniversene ofte er de som ligner mest på vårt eget.
Denne anmeldelsen er basert på hele tredje sesong av Silo.
Sesongen har premiere på Apple TV+ 3. juli.
Thor Aaberg er filmjournalist med en særlig interesse for science fiction og fantasy. Han trekkes mot historier med sterk verdensbygging, karakterdrevet historiefortelling og samfunnskritiske temaer, og fascineres spesielt av hvordan sjangerfilm kan si noe om verden vi lever i.
Thor har tidligere skrevet for Filmmagasinet, og skriver nå for Skrekkelig.no og Legendarium. Han anmelder filmer og serier med en forkjærlighet for mørke og dystopi, psykologisk horror og science fiction som utfordrer både karakterene og publikum.
Når han ikke skriver om film og TV, bruker rekker nerdete hobbyer.
