Tales of the Shire

Spør hvilken som helst Lord of the Rings-fan om hvor i Middle-earth drømmehjemmet deres ville ligget, og sjansen er stor for at svaret blir The Shire. Det ville i hvert fall vært mitt valg, den drømmende og lettere distré J.R.R. Tolkien-nerden jeg er. Hvis jeg plutselig, og ganske magisk må jeg få legge til, hadde blitt transportert til et valgfritt sted i Middle-earth, ville jeg dratt rett dit.

Du ser det for deg nå, ikke sant? Frodo hadde helt rett i å elske The Shire, slik Bilbo uttrykker det i Peter Jacksons The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring. Skogene, jordene, de små elvene. J.R.R. Tolkiens egne beskrivelser formidler hobbitens kjærlighet til hjemmet sitt, ikke som et abstrakt ideal, men som noe virkelig og håndfast, så virkelig et fantasisted kan bli:

“They were in the heart of the country, and in the autumn of a good year. The fields were ripe and golden, and the apples red on the bough. The air was full of the murmur of bees and the smell of clover.”
— J.R.R. Tolkien, The Fellowship of the Ring

Disse ordene, og mange andre fra Tolkiens bøker, la grunnlaget for hvordan kunstnerne Alan Lee og John Howe hjalp Peter Jackson med å visualisere The Shire på film. Da produksjonen av det som skulle bli en av filmhistoriens mest folkekjære trilogier startet, var det New Zealand-baserte Wētā Workshop som satte alt sammen og vekket Hobbiton, stedet hvor vi først møter Bilbo og Frodo Baggins, til live.

Faktisk står Hobbiton-settet fortsatt på North Island i New Zealand, gjenoppbygget til Peter Jacksons The Hobbit-trilogi. I 2022 fikk jeg muligheten til å besøke stedet under en tre uker lang reise gjennom landet. Turen var del jobb og del pilegrimsreise, og tok meg til flere av de ikoniske innspillingsstedene fra filmene. Jeg besøkte også Wētā Workshop for en omvisning bak kulissene, hvor jeg møtte kunstnerne og håndverkerne der, og gjorde dybdeintervjuer med både selskapets leder Richard Taylor og kunstneren Daniel Falconer.

Dataspill i Middle-earth er langt fra noe nytt. I flere tiår har spillere kjempet og utforsket digitale versjoner av Tolkiens verden, fra nostalgiske klassikere som War in Middle-earth til den enorme onlineverdenen i The Lord of the Rings Online. De fleste spillene har fokusert på de store konfliktene som definerer universet, hvor vi får kjempe direkte mot mørkets krefter.

I det siste har utviklerne imidlertid begynt å eksperimentere mer. Vi har fått det glimrende survival crafting-spillet Return to Moria, hvor dvergene forsøker å gjenerobre de eldgamle hallene i Khazad-dûm, og det mildt sagt uheldige stealth-spillet The Lord of the Rings: Gollum. Nå er tiden kommet for å male The Shire inn på dette digitale lerretet, og hvem passer vel bedre til oppgaven enn menneskene som i utgangspunktet ga stedet liv på film?

Inn kommer Tales of the Shire. Dette er debutspillet utviklet av Wētā Workshop og utgitt av Private Division, et selskap kjent for å løfte fram spill fra små og mellomstore indie-studioer. Spillet lanseres på en rekke plattformer, inkludert Windows, PlayStation 5, Xbox Series X/S og mobil, og lar spilleren ta rollen som en hobbit som slår seg ned i en rolig del av The Shire.

Så la meg introdusere dere for avataren min i dette koselige hjørnet av Middle-earth: hobbiten Heribald Hogg. Opprinnelig fra byen Bree øst for The Shire mottok han et brev som fortalte at han hadde arvet et hobbit-hull i Bywater, på den andre siden av Bywater Pool fra Hobbiton. Så han satte kursen vestover.

Men hobbits gjør som hobbits gjør, og Heribald sovnet ved veien etter Second Breakfast. Der lå han og snorket til en høy skikkelse med langt skjegg og bredbremmet hatt kom kjørende forbi med vognen sin. Den fremmede vekket den søvnige Heribald og tilbød ham skyss til Bywater, siden han likevel skulle forbi på vei til Hobbiton hvor han hadde viktig business. Men det sa han naturligvis ikke. Secret and safe, og alt det der. 

På dette tidspunktet hadde spillet så vidt begynt. Jeg skapte hobbit-karakteren min, Heribald Hogg, og valgte utseende, klær, frisyre og til og med håret på føttene hans. Egentlig hadde jeg lyst til å kalle ham Heribald Halfbuckle, navnet på hobbit-karakteren jeg spilte i The Lord of the Rings Online for mange år siden.

Av en eller annen grunn kunne jeg imidlertid bare velge fornavn selv, ikke etternavn, iallefall ikke i review-versjonen jeg fikk til å anmelde av Weta Workshop. Den høye fremmede introduserte seg snart som Gandalf. Heldigvis oppdaget jeg etter at jeg hadde flyttet inn i det nye hobbit-hullet mitt at garderobeskapet ikke bare lot meg endre klær og hår, men også navn.

Og her kunne livet som hobbit begynne.

Etter å ha møtt en av de hyggelige, og svært sultne, innbyggerne i Bywater, som hadde et hysterisk morsomt brev til meg, fikk jeg se hobbit-hullet jeg hadde arvet. Det var mildt sagt et oppussingsprosjekt. Gammelt og støvete, med plankede dører og vinduer. Men med litt kjærlighet, innsats og hjelp fra spillets glimrende dekorasjonssystem, hvor møbler og pynt kan flyttes fritt rundt og både farger og panel kan tilpasses, hadde stedet masse «potensial», som eiendomsmeglere gjerne sier. Så jeg satte i gang.

Deretter begynte jeg å utforske Bywater, og tok turen til den ikoniske kroen The Green Dragon, hvor jeg faktisk også har drukket øl og spist middag i virkeligheten, men det er en annen historie, for å møte flere av de lokale hobbitene. Her gjør spillet noe veldig fint: det gir deg en journal. Alt loggføres her, fra forholdet ditt til hver eneste karakter du møter til alle gjenstander og ressurser du finner, hvorav de fleste naturligvis er matrelaterte.

Mens jeg utforsket Bywater og ble kjent med de interessante innbyggerne der, begynte jeg gradvis å lære ferdighetene som trengs for å få hobbit-livet på skinner: fiske, sanking og jordbruk, for alle hobbits elsker ting som vokser.

Tiden går realistisk i spillet. Dager blir til natt, og årstidene forandrer landskapet rundt deg, fra vårens grønne friskhet til høstens gyldne farger og vinterens stillhet. Denne rytmen er sentral i livet i Bywater og lar deg utvikle og utvide hjemmet ditt etter hvert som året går.

Og slik begynte Heribald Hoggs nye liv i Bywater.

Tales of the Shire er et absurd koselig spill. Det finnes ingen orker å slåss mot, ingen mørke grotter å utforske og ingen magiske ringer, i hvert fall ikke i timene jeg har spilt så langt. Det er også et ganske lite spill, rundt 3GB stort, i hvert fall i den pre-release Steam-versjonen jeg spilte.

Men hvordan fungerer spillet egentlig når man legger Heribald Hoggs eventyr litt til side? Koselig, ja. Men er det bra?

Kort sagt: Ja.

Da jeg startet det opp første gang tok det litt tid å venne seg til, selv for en entusiastisk fan av alt som har med Middle-earth å gjøre.

Mangelen på stemmeskuespill føltes for eksempel litt merkelig i starten. Men ganske raskt innså jeg at Wētā Workshop hadde gjort dette til en del av spillets sjarm. Valget om å fokusere på karakterenes ansiktsuttrykk og små lyder, fremfor fullt stemmeskuespill, gir spillet en annen rytme. Det lar deg spille i ditt eget tempo uten å måtte stoppe opp og høre gjennom dialog. Samtidig lukker det andre dører, for dette er ikke nødvendigvis et spill for dem som av ulike grunner synes mye lesing er utfordrende.

Når det gjelder grafikken har Wētā Workshop skapt en helt ny visuell stil, som også tok litt tid å venne seg til. Det skyldes kanskje at vi alle er så vant til uttrykket til Alan Lee og John Howe, som ikke bare inspirerte Peter Jacksons filmer, men også en lang rekke andre adaptasjoner.

Men da det først klikket, hjulpet fram av stemningsfull lyd og idyllisk musikk, ble det tydelig hvor vakker Bywater faktisk er. Wētā Workshop har bygget stedet helt fra bunnen av, og nå klarer jeg ikke å forestille meg at spillet kunne sett annerledes ut. Det føles som om en konseptkunstbok har kommet til live i varme jordfarger, og det passer veldig bra inn her. 

Og dermed har vi Tales of the Shire, debutspillet fra Wētā Workshop. I et medielandskap fullt av adaptasjoner som, i hvert fall visuelt, forsøker å ligne Peter Jacksons The Lord of the Rings-trilogi, tør dette spillet å skape sin egen identitet.

Det er en invitasjon til alle fans om å vende tilbake til det ene stedet i Middle-earth mange av oss drømmer om å komme tilbake til, igjen og igjen.

Tales of the Shire kom på en rekke platformer 29. juli, 2025. Denne anmeldelsen er basert på en pre-release jeg fikk fra Weta Workshop noen uker i forveien.