The Mandalorian and Grogu
Din Djarin og Grogu tar kampen opp mot Hutt-kartellet og rømte imperialister i et nytt Star Wars-eventyr som trykker på alle fandom-knappene.
Det er godt mulig vi faktisk hører og leser det, men det er fremdeles nesten ikke til å tro: Etter syv år er Star Wars endelig tilbake på kinolerretet med The Mandalorian and Grogu. Den mildt sagt omdiskuterte Star Wars Episode IX: The Rise of Skywalker kom helt tilbake i 2019, og siden den gang har Lucasfilm og Disney i stor grad satset på streaming fremfor kino.
Siden den gangen har vi fått en rekke live-action spin-off-serier til George Lucas’ ikoniske Star Wars-univers, men også sterke animasjonsserier som bygger videre på arven fra The Clone Wars og Rebels. I likhet med den siste filmen i Skywalker-sagaen har også mye av dette skapt både glede og entusiasme, men også mildt sagt opphetet debatt, regelrett krangling og, i noen triste tilfeller, direkte trakassering.
Er det noe vi kanskje faktisk kan være enige om (en sjeldenhet blant Star Wars-fans, skal det sies), så er det at det ikke har manglet på valgmuligheter i Disney+-æraen.
Vil du ha alvorstung spionthriller? Den briljante Andor leverer. Er kung fu, wuxia og Jedi-filosofi mer din greie? Da fortjener den undervurderte The Acolyte en ny sjanse, uansett hva de mest høylytte profesjonelle sinna-fansen på YouTube måtte mene.
Hva med klassisk 80-talls eventyrfølelse med barn på rømmen fra pirater i verdensrommet? Skeleton Crew. Mytisk, nesten spirituell Star Wars-fortelling? Ahsoka. Et gjensyn med gamle helter? Obi-Wan Kenobi og The Book of Boba Fett.
Men først ut av live-action-seriene var The Mandalorian, som hadde premiere i 2019 ved lanseringen av Disney+. Det var noe mange Star Wars-fans hadde ønsket seg i årevis, særlig etter ryktene om George Lucas’ lenge planlagte live-action-serie om den kriminelle underverdenen i galaksen, et prosjekt som aldri ble realisert.
Likevel ser det ut til at enkelte ideer fant veien videre. Spor av dem dukket opp i alt fra romaner og tegneserier til det kansellerte spillprosjektet Star Wars 1313.
The Mandalorian, som kombinerer Star Wars med en solid dose western-mytologi og samurai-fortellinger, fungerer så godt fordi serien gir oss noe som både føles nytt og samtidig velkjent gjennom arven etter fan-favoritten Boba Fett.
Her møter vi den iskalde dusørjegeren Din Djarin (Pedro Pascal), adoptert inn i Mandalorianer-sekten Death Watch etter at foreldrene hans ble drept under Clone Wars.
Når lojalister fra Imperiet hyrer ham inn for å hente et mål, Grogu, et barn med sterke Force-egenskaper, går ting raskt i en annen retning enn planlagt. Din Djarins samvittighet vinner over plikten, og snart er de to på rømmen fra både dusørjeger-lauget og Imperiet i et eventyr som føles hentet rett ut av japanske Lone Wolf and Cub av Kazuo Koike.
Det som startet som et overraskende friskt Star Wars-konsept, vokste raskt til å bli flaggskipet for Disneys streaming-satsing, og gjennom tre sesonger har Din Djarin og Grogu blitt blant de mest folkekjære figurene i den moderne Star Wars-æraen. Det føles også helt riktig at nettopp The Mandalorian, som startet Disneys live-action-satsing på Star Wars, nå får bane vei for franchisens retur til kinolerretet.
Nå er altså The Mandalorian and Grogu her. Når vi igjen møter det ikoniske radarparet etter hendelsene i den tredje sesongen av The Mandalorian, har de to funnet en velkjent rytme. Ledere og andre rester av det nå stort sett beseirede Imperiet er fortsatt på rømmen, og den tidligere Rebel Alliance, som nå har blitt New Republic, gjør sitt for å jakte dem ned slik at ingen av dem skal samle nok styrker til å sette i gang en ny krig.
Din Djarin og Grogu jobber på frilansbasis for en New Republic-enhet ledet av Ward (Sigourney Weaver), og får i oppdrag å finne en mystisk krigsherre ingen vet stort om, bortsett fra Huttene. Og som vi vet, får man ingenting gratis av dem. Sammen med Garazeb “Zeb” Orrelios (Steve Blum), kjent fra animasjonsserien Star Wars Rebels, blir de sendt til månen Nal Hutta for å forhandle og finne den bortkomne arvingen etter Jabba the Hutt, Rotta (Jeremy Allen White).
Slik begynner regissør Jon Favreaus nyeste Star Wars-historie. Favreau, som også står bak The Mandalorian, har skrevet manuset sammen med Dave Filoni, George Lucas’ tidligere læregutt og nå arvtaker til lederstolen i Lucasfilms kreative maskinrom.
Med seg har de Noah Kloor, som jobbet med manus på både The Mandalorian og The Book of Boba Fett. Dette er en gjeng som virkelig forstår hva Star Wars skal være. Selv om resultatet føles umiskjennelig som The Mandalorian, er det også stort nok til å fylle selv det største kinolerretet.
For dette var min største bekymring på forhånd: Ville filmen bare føles som en drøyt to timer lang spesialepisode av The Mandalorian? Svaret er heldigvis nei. Dette føles som kino-Star Wars, ikke TV med større budsjett. I tillegg får historien om Din Djarin og Grogu en viktig og meningsfull utvikling etter de tre sesongene vi fikk av Disney+-serien.
Det er helt tydelig at Favreau, Filoni og Kloor har siktet seg inn på noe mer klassisk. Dette er et tradisjonelt, nesten retro action-eventyr, laget for kinolerretet.
Favreau og Filoni har selv snakket om hvordan The Mandalorian and Grogu, som eksisterer som en del av det såkalte Filoni-verset, fungerer som et mer rendyrket action-eventyr, mens den kommende andre sesongen av Ahsoka utforsker de mer esoteriske og mytiske sidene av Star Wars-universet.
Det må også sies at The Mandalorian and Grogu først og fremst er en film laget for fans av Star Wars. Som resten av historiene i Filoni-verset er filmen full av referanser, forbindelser og små belønninger for dem som har fulgt med, ofte med røtter helt tilbake til The Clone Wars og Rebels.
Rotta the Hutt, spilt av Jeremy Allen White, spiller en sentral rolle i denne historien, men dukket faktisk først opp i kinofilmen The Clone Wars fra 2008. Det samme gjelder dusørjegeren Embo, en klar fan-favoritt fra animasjonsserien The Clone Wars, opprinnelig stemmelagt av ingen ringere enn Dave Filoni selv.
Mye av dette er selvfølgelig helt åpenbar fan service, noe som ikke alltid er en god ting. Men når det fungerer, slik det gjør her, vil selv hardbarka Star Wars-fans smile fra øre til øre. Samtidig kan det også skape litt avstand til de mer casual kinogjengerne, som ikke nødvendigvis henger med på alle detaljene.
Her snakkes det fort, og merkelige begreper flyr gjennom lufta. For fans er dette for lengst naturlig vokabular. Vi vet at Nar Shaddaa er den urbane nabomånen til Nal Hutta, at kortene Din Djarin bruker til å identifisere målene sine stammer fra kortspillet Sabacc, og at Razor Crest er et romskip, ikke et nytt produkt fra Gillette. La oss si det slik: Jeg kommer nok aldri til å se på Dejarik-scenen i den første Star Wars-filmen på samme måte etter dette.
Kombinert med filmens mange planeter og måner, fra solfylte strender til slimete grotter befolket av kriminelle kjempesnegler, kan jeg lett se for meg at The Mandalorian and Grogu vil oppleves som ekstra nerdete, og kanskje til og med en smule overveldende, for dem som ikke allerede er hekta på Star Wars.
Når det er sagt, er ikke bare The Mandalorian and Grogu et knallbra action-eventyr, men også en knallbra Star Wars-film og en gave til Star Wars-fansen. Alt er på plass: de utrolige planetene, de merkelige skapningene, de onde kjeltringene, de heroiske actionsekvensene, og nok Filoni-referanser til å fylle opp en stjernekrysser. I tillegg får vi svenske Ludwig Göranssons fenomenale musikk, som våger å ta Star Wars i nye musikalske retninger uten å miste forbindelsen til arven etter John Williams.
Filmen trykker på alle fandom-knappene. Den vet nøyaktig hva den: uhøytidelig og tidvis like kaotisk og ukontrollert som Grogu alene i cockpiten på Razor Crest. Og er det noe Star Wars-fandomen (som du kan lese mer om i denne dypdykks-artikkelen) sårt trenger akkurat nå, så er det muligheten til å samles om noe de elsker, gjerne i en mørk kinosal, og dele entusiasmen og gleden over det fantastiske eventyruniverset George Lucas skapte for snart 50 år siden.
Jeg håper, nei, jeg våger faktisk å tro, at The Mandalorian and Grogu vil gjøre nettopp dette.
The Mandalorian and Grogu kommer på kino i Norge 20. mai.
Les også:
Redaktør
Eirik Bull startet Legendarium som en nettside dedikert til science fiction, fantasy og legendarisk historiefortelling i filmer, serier og dataspill.
Gjennom mange år har han skrevet om film, populærkultur og sjangerfortelling for norske og internasjonale medier, med en særlig interesse for universene og historiene som har preget flere generasjoner av film- og seriepublikummet.
Ved siden av arbeidet med Legendarium skriver Eirik også for danske Moovy.dk. Han er stemmegiver i Golden Globe Awards og aktiv i redaksjonen til The International Federation of Film Critics (FIPRESCI), noe som også har ført til arbeid som jurymedlem ved internasjonale filmfestivaler.
Når han ikke skriver artikler artikler om filmer, serier eller dataspill, er Eirik gjerne å finne foran alt for dyre skjermer og fargepaneler, der han fordyper seg i arbeidet som colorist for film og tv.
